Arveforhold hos mennesker

Beskrivelse:

I dette forsøket skal vi se nærmere på arveforholdet hos mennesker, med utgangspunkt i oss selv.
Vi skal undersøke fordelingen av ulike fenotyper og genotyper i oss selv. Gjennom skjemaer i boka kan vi finne ut om vi består av flest dominante eller recissive gener.

Ordforklaring:

Fenotyper: Fenotyper er egenskapene som synes, det kan foreksempel være øyefarge, hårfagre, fregner osv.
Genotyper:  Genotyper er genene som gir oss egenskaper. De forklarer hvilken egenskap og om genet er dominant eller ikke.  Disse kommer til uttrykk gjennom f.eks BB eller Bb. Der BB (Store bokstaver) er dominante og Bb (små bokstav) er recessiv.

Utstyr:
- Oss selv (om man utøver forsøket alene, kan et speil være lurt å ha)
-  Fagboka: Naturfag 3.  Som inneholder tabeller og oppskriften for forsøket.
- PTC-papir.

Gjennomføring av forsøket: 
1. Vi starter forsøket med å smake på et PTC-papir. Hvis vi synes det smaker bittert så har vi et bestemt gen. Det var svært få i min klasse som ikke smakte bitterheten.
2.  Så begynte vi å fylle ut skjemaene:

Vurdering/ utøvelse: 

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen fenotype	Egen genotype
Kjønn	Gutt Jenter	xy xx	Jente	XX
Øyenfarge	Brun Blå	B? bb	Brun	B?
Tungerulling	Rulle Ikke rulle	T? tt	Ikke rulle	tt
Øreflipp	Fri Festet	F? ff	Fri	F?
Foldede hender	Høyre tommel øverst Venstre tommel øverst	H? hh	Venstre tommel øverst	hh
Lillefingers form	Bøyd lillefinger Rett lillefinger	L? ll	Rett lillefinger	ll

Egenskap	Fenotype	Genotype	Egen Fenotype	Egen genotype
PTC-smak	Smaker Smaker ikke	S? ss	Smaker	S?
Korslagte armer	Høyre arm øverst Venstre arm øverst	K? kk	Venstre arm øverst	kk
Hår på fingrenes midt-ledd	Hår ikke hår	M? mm	Hår	M?
Fregner	Fregner ikke fregner	A? aa	ikke fregner	aa
Nesefasong	Rett nesetipp Oppstopper	N? nn	Rett nesetipp	N?
Haiketommel	Haike-tommel ikke Haike-tommel	C? cc	Ikke haiketommel	cc
Irissirkel	Irissirkel Ikke irissirkel	I? ii	irissirkel	I?
Hårlinje ( i pannen)	Spiss rett	H? hh	Rett	hh

Dominant	Recessiv	Hva jeg har
Ikke rødt hår	Rødt hår	Dominant
Vanlig pannelokk	Hvit pannelokk	Recessiv
Ikke nattblind	Nattblind	Dominant
Ikke nærsynt	Nærsynt	Ikke nærsynt
Hud med pigment	Albinism	Dominant
Ikke diabetes	Diabetes	Dominant
Krusete, bølgete hår	Glatt hår	Recessiv
Vide nesebor	Trangebor	Recessive
Fyldige lepper	Tynne lepper	Dominante
Hårvirvel som går med sola	Mot sola	Domiant
grop i haka	ikke grop i haka	Recessiv

Konklusjon: 

Ut i fra disse skjemaene kan vi konkludere med at jeg har en blanding mellom dominante og recessive gener. Det betyr at jeg kan ende opp med å få barn som er svært forskjellige fra hverandre, ettersom det kan være stor variasjon av gener. 

. Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper?

- Nei, men eneggede tvillinger har det.

- Finnes det eksempler på at to mennesker har like genotyper? Begrunn svaret?: 

-  Ja, alle som har blå øyne eller deler enkelte egenskaper. 

Halveringstid med terningkast

Beskrivelse av forsøket:
Tiden det tar før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff er omdannet til andre atomkjerner, kalles halveringstiden.  Halveringstiden varierer ettersom hastigheten atomkjernene blir spaltet varierer mellom de forskjellige radioaktivestoffene.

For å simulere  halveringstiden til et radioaktivt stoff bruker vi i dette forsøket terninger. 6`erne vi kaster illustrerer atomkjernene som har blitt spaltet.

Utstyr:
- 10 terninger
- Et skjema for å fylle inn resultatet.
- Fagboka: Naturfag 3

Gjennomføring av forsøket:
1.  Kast alle terningene, ta ut alle 6`erne og legg de til side. Noter hvor mange terninger du har igjen.
2. Ta de gjenværende terningene og gjenta punkt 1, 9 ganger til (eller til du går tom for terninger).  Noter hvor mange terninger du har igjen etter hvert kast.
3.  Man kan gjerne være flere som skifter på å kaste, for man forsetter med punktene til man totalt har kastet 100 terninger.



Resultat:
Her er resultat skjema fra da jeg og tre andre klassekamerater utførte forsøket:


Konklusjon: 

På hvilken måte kan terningskast brukes til å simulere halveringstiden til et radioaktivtstoff?
Det kan brukes fordi de fleste radioaktivestoffene har akkurat 6 protoner i kjernen.

Hvordan kan dette simulere halveringstiden? 
Hvis vi tenker at hvert terningkast tar 1 min,  og vi totalt skal kaste 100 terninger. Hvordan kan vi da regne ut halveringstiden?

60:100= 0,6
Halveringstiden er 0,6

Suksesjon I naturen

Hei igjen!
Forrige gang skrev jeg om ulv, mens denne gangen skal det handle om suksesjon i naturen.

Jeg fikk dessverre ikke tatt turen ut og tatt et bilde selv, derfor skal jeg heller skrive suksesjonen om en norsk skog jeg fant bilde av på nettet. Det vil si jeg vet svært lite om skogen bortsett fra hva jeg kan få ut av dette bildet.

Denne skogen er en sekundærsuksesjon fordi den har oppstått i et område der det tidligere har blitt drevet flatehogst. Den fasen vi kan si skogen er i, kaller vi klimaksfasen. Det er fasen som kommer etter konsolideringsfasen, og er den siste fasen.

Vi kan si dette er klimaksfasen fordi vi blant annet kun ser grantrær. Hadde denne skogen vært i konsolideringsfasen ville det finnes andre typer trær som blant annet:  Bjørk, løv osv..
 Grunnen til at det ikke lenger er noen andre trær enn gran, er fordi de har tapt kampen mot de andre mer konkurransedyktige plantene i området. Grantrærne vokser seg også etter hvert så høye at de andre trærne taper kampen om sollyset, og senere dør.  Etter hvert som årene går vil bakken blir sure, og leve vilkårene vil bli veldig gode, for spredningen av grantrær som skjer blant annet gjennom barnålene.

Abiotiske faktorer (ikke levende faktorer) : 
- Temperatur.
- Evt Vind.
-  Jord.
Og selv om vi ikke ser det kan vi anta at det finnes steiner her.

Biotiske faktorer (Levende):
- Trær
- Mose
- Gress
- Maur
Vi kan også anta at det finnes en mengde andre dyr her, som f.eks nedbrytere som tusenbein, biller osv.

Ulveutryddelse - Hvorfor utrydde ulv i Norge?

Senest i juni ble en kvinne drept etter et ulveangrep i en zoo i Sverige.  Dette var ulver som er vant til mennesker og har luktet og sett mennesker daglig.  Når disse ulvene angriper, hvordan kan vi da føle oss trygge?

Aktivister som kjemper for å bevare ulvestammen i Norge, mener at ulver aldri har angrepet mennesker.  Dette er feil, og det finnes flere tilfeller der ulver har angrepet mennesker i løpet av de siste 50 årene. De svenske forfatterne Linnell og Bjerke har gjort grundige undersøkelser og har blant annet oppdaget flere angrep i forskjellige deler av verden. De har blant annet oppdaget at det skjedde 9 ulveangrep i Sverige i perioden 1718 - 1720. 

Det er dessuten ikke bekymringen på menneske angrep som er den største. Flere tam hunder har blitt utsatt for ulveangrep, og frykten øker blant jegerne.

Ved å fjerne ulven, fjerner vi frykt uten å ødelegge noe. Ulven spiller ingen stor rolle i næringskjeden, og vi utrydder ikke en hel rase, da ulver også eksisterer i andre land.


Kilder:

http://www.r-a.no/fritid/jakt/article3063472.ece

Om Bloggen

Hei, jeg heter Helene og går mitt siste år på medier og kommunikasjon. 

Jeg kommer til å bruke denne bloggen til å legge ut oppgaver, elevøvelser, rapporter fra naturfagstimene og andre naturfags relaterte tekster.